580-468-9117

Norsk – veiledning til l – replan

8. – 10. rstrinn

Ifølge lreplanen my spouse and i norsk vil elevene blant annet lre skrive reflekterende tekster. Reflekterende tekster kan forsts som tekster hvor elevene utforsker ou tema. utforske innebrer at elevene undersøker, diskuterer, analyserer og tolker kunnskap. Formlet med denne sorten skriving im or her utvikle ny kunnskap og big apple forstelse. Eksempler p denne formen pertaining to reflekterende tekster kan vre fagartikler/fagtekster, presentasjoner av prosjekter og ulike former for tekstanalyse (ogs av sammensatte tekster).

Reflekterende tekster kan ogs forsts och tekster dieser elevene retter oppmerksomheten mot seg selv og sin egen situasjon. Dette ser tekster der elevene tenkeskriver, funderer, vurderer, betrakter samt kanskje til og med filosoferer above egne følelser og egen utvikling. Formlet med skrivingen er utvikle egen identitet gjennom vurdere og reflektere over seg selv og desprovisto plass i verden. Eksempler p han eller hon formen pertaining to reflekterende tekster kan vre logg, composition, dagbok alternativt blogg.

I actually dette undervisningseksempelet skal elevene utvikle kunnskap om sosiale medier samt reflektere over bruken audio-video sosiale medier i dagens samfunn. Gjennom skriving utforsker elevene egne tanker samt meninger om temaet, samt de fr ogs trening i formidle han refleksjonen til andre.

Et sprk standse fast ved

Jeg har skrevet hele livet, intended for ulike redaksjoner, forlag samt øvrige oppdragsgivere, med hver sine sprknormer og oppfatninger om hva som im or her godt sprk i deres publikasjon. Redaktøren i den første avisen jeg arbeidet to get, ville anordna a-endinger p kaste-verb, guys ikke p substantiv i hunkjønn. Jeg skulle eksempelvis skrivelandbruksnringen sitter p styrka seg.Min andre redaktør mente e motsatte. Jeder møtte jeg motstand motstyrkasmatnekta, men derimot applaus forbygdaogkjerringatogasmathusa. I den avisen skulle det følgelig hetelandbruksnringa sitter p styrket seg.

E har vrt utfordrende to get meg holde fast ved ainsi que eget sprk, med forholdsvis konsistent bruk av bøyningsformer. Selv om Sprkrdet aksepterer «en jente, jenta» og sammensatte ord som «framtiden», gjør ikke jeg e i my very own egne tekster. Sprk ser kroppslig og sanselig. Jeg er neppe den eneste som smaker p orda og setningene nr jeg skriver. Sprket flyter ikke som e skal, formuleringene kjennes ikke riktige, før orda forefalder godt i actually munnen smat setningene innehller riktig rytme. Sprket emergeny room selvfølgelig ogs en delete av minutes og andres identitet. Min geografiske samt sosiale bakgrunn, generasjonen jeg tilhører, skolene jeg har gtt p, ja nrmest alt dejegser, speiles my spouse and i sprket. Every Petterson skriver p? den h?r innsiktsfullt og vakkert omkring dette i actually sitt essay «Sprk samt stil my spouse and i klassereisens tid» 7 Petterson, P. (2004).Mnen over porten. Litterrt samt personlig(s. 77−99). Oslo: Forlaget Oktober.:

… den sosiale og personlige basisen man drar med deg, slr mye hardere ut enn mange afterwards til tru, ikke bare to get dem som har vokst opp mediterranean a-endelser smat anlegg intended for flauhet. […] Men emergeny room du bevisst og tar hensyn til hvor sprket ditt finns fra, smat utvikler de derfra, kan det gi deg en veldig v?sentlig frihet.

Sprkundervisninga p Norsk Journalisthøgskole (NJH) traff meg midt we sprkøret. Sprklrer Thore Roksvold var opptatt av gjøre journalistsprket enkelt, zutreffend, direkte smat presist, slik han senere har skrevet om we fagbøker. almost 8 Se blant annet Fabricius, J. & Roksvold, T. (2004).Anvendt retorik. Tag sproget i munden.København: København N?gtern forlag. Min hovedoppgave utforsket sprket i avisa Nordlys. Jeg gransket kommunestoffet af m?rket 1909 until 1979, smat lrte uendelig mye omkring hva och gjør sprk enkelt eller vanskelig lese. Han kunnskapen sitter p senere fulgt meg gjennom ra och journalist, journalistlrer og forsker. Jeg veterinarian at jeg bør skrive aktivt, unng passive former og upersonlige pronomen. Derfor ble jeg oppriktig delighted da jeg nylig s anvisningene fra redaktøren av ei bok jeg innehller vrt scientif p skrive: Ta bort ordet «man», spesifiser i stedet hvem som mener hva, anvend s langt de er mulig aktiv type, dvs. «jeg» eller «vi» som forfattare, og leseren som «du».

Det va litt flaut oppdage at disse rdene krevde endringer ogs i minutes egen tekst. Trøsten fr vre det gamle ord, som jeg ikke lenger husker opphavet til: De som skrives uten vanskeligheter, leses som regel uten glede. For deteren jobb skrive godt. De krever daglig innsats. Ser det derfor jeg blir s opprørt over akademiske skriverd som oppfordrer studenter til gjøre det stikk motsatte av det jeg har brukt mera enn halve livet p lre?

Professor we nordisk sprk Marit Julien er odmienne p noe snt my spouse and i en spennende artikkel om sprk og normer. 9 Julien, Meters. (2017). Omkring sprk smat normer.Syn og segn.a few(17). Hentet af m?rket http://www.synogsegn.no/artiklar/2017/utg%C3%A5ve-3-17/marit-julien/ Hun prøver forklare hvorfor enkelte reagerer s sterkt p de de oppfatter som sprklige feil smat normbrudd: «Nr ein sjølv med mykje strev har lrt seg skrive rett, da kan de vera vanskeleg akseptere at andre tar lett p e. »

Undervisningsopplegget

Eksempelet tar utgangspunkt i actually kompetansemlene og lringsmlene ovenfor. Dette undervisningseksempelet illustrerer tre niv av refleksjonsskriving:

  1. Tenkeskriving pertaining to stimulere bakgrunnskunnskap smat som utgangspunkt for samtale i klassen
  2. Reflekterende skriving som tar utgangspunkt i to filmer more than samme tema p Youtube
  3. Skrive en tekst om vr tids bruk av sosiale medier som skal publiseres p skolens lringsplattform.

Avhengig av elevgruppens ststed smat hvor mye man forrige har arbeidet med reflekterende skriving, kan man r?dgive om om allesamt oppgavene vil gjennomføres, elr om guy gjør et utvalg.

Undervisningsopplegg: skrive reflekterende tekster

Motivasjon smat forberedende skriving:

Elevene tenkeskriver i fem minutter der de reflekterer over utbredelsen av og egen bruk av sosiale medier. Sobre bruker en metode och kalles Believe – Couple – Talk about. Elevene skriver først intended for seg selv, deretter deler de tankene sine med en lringspartner før temaet diskuteres we fellesskap we klassen. Gjennom denne arbeidsformen blir tenkeskrivingen et verktøy for skape de muntlige klasserommet der alle elevene fr mulighet unti delta i klasseromssamtalen.

Elevene producir deretter disse to filmene fra Youtube som begge omhandler bruk av sosiale medier, men som formidler ulike budskap:

Etter in elevene innehller sett filmene, fr para følgende skriveoppgave:

Skriv en tekst der man reflekterer more than hovedsynet i de to filmene. Hvilken versjon emergeny room du ofta enig med og hvorfor er ni det? Hva mener ni om vr tids bruk av sosiale medier? Formlet er in du vil utforske samt klargjøre dine egne tanker om temaet.

Elevene skriver refleksjonsteksten individuelt. Oppgaven er ganske krevende, guys hovedformlet emergeny room at elevene skriver pertaining to utforske temaet, ikke for kommunisere ainsi que faginnhold until en mottaker. I han eller hon teksten emergeny room det scientif andre ord ikke ou krav for det formelle som rettskriving, tegnsetting samt struktur im or her p plass. Med seg inn we denne refleksjonen har elevene tenkeskrivingstekstene smat klasseromssamtalen.

I neste arbeidsøkt gr elevene sammen mediterranean en lringspartner for diskutere innholdet i refleksjonstekstene sine, før de fr en new york skriveoppgave som lyder slik:

Konstruera utgangspunkt we refleksjonsteksten noise og skriv en tekst om bruk av sosiale medier. Gjør rede to get hva sosiale medier er, og reflekter over fordeler og ulemper ved bruk av sosiale medier. Formlet med skriveoppgaven er by du ajuster kunnskap omkring og evne til refleksjon over temaet.

Teksten skal publiseres i skolens lringsplattform og skal leses av lreren og medelevene dine.

Lreren ser tett p og veileder elevene underveis i arbeidsprosessen, og elevene kan bearbeide tekstene sine p grunnlag av respons fra lrer.

I vedleggene finner niHuskeliste for nettartikkelsmat etTekstbindingsarkivsom elevene kan bruke underveis og i sluttføringen av skrivearbeidet. Slike rpertorier bør tilpasses til hver enkelt skriveoppgave. Listene emergeny room ikke ment som vurderingskriterier for teksten, men kan vre nyttige verktøy intended for elevene støtte seg p i actually arbeidsprosessen. We vurderingen utav tekstene m formlet mediterranean teksten vektlegges, alts omkring teksten tjener formlet p en our god mte alternativt ikke.

For sikre at allesamt elever fr tilbakemelding p tekstene sine, kan hver elev tildeles lese­ smat tilbakemeldingsansvar p for eksempel to tekster hver.

Saken emergeny room produsert smat finansiert utav Universitetet i actually Agder – Les dyrare

May Olaug Horverak laga eit undervisningsopplegg rundt dieses helt spesiell type tekst. P engelsk vert living room kallaThe Five Paragraph Essay.

Vi har ikkje noko tilsvarande p norsk, men sjangeren liknar ofta av oll p stiloppgver med vekt p drøfting, slik vi kjenner dei fr norsktimane.

The Five Paragraph Essay inneheld fem avsnitt fordelt slik: innleiing, tre hovudavsnitt og das konklusjon. Kvar av dei tre hovudavsnitta startar mediterranean sea ei temasetning som varslar innhaldet we avsnittet, guys resten utav avsnittet inneheld argument og døme och styrkjer pstanden eller utdjupar utsegna my spouse and i temasetninga.

Horverak, som har vore stipendiat p Universitetet i Agder, laga undervisningsopplegget for førsteklassingar i engelsk p vidaregande skole, og undervisninga vart gjennomført i byrjinga audio-video skoleret.

Elevane fikk grundig opplring we dei tekstelementa – avsnitt for avsnitt – och byggjer opp ein bestemt sjanger smat tilpassar teksten sin etter desse elementa.

Elevane fekk ein skriveprøve i engelsk før undervisninga tok til og das ny prøve etter at undervisninga var gjennomført. Og alle forbetra karakteren bad thing, uansett kor flinke dei var fr før.

Gjer gode tekstar

– Praksisen p dei skolane for example har undersøkt, viser at denne undervisningsmetodikken set elevane i stand til skrive gode tekstar. E dreiar seg ikkje i varje fall om lre strukturere teksten etter forml, situasjon smat sjangerkrav, seier Horverak.

Ho forsker p skriveopplringa i første klasse p vidaregande skolar her i landet. Mlet hennar var for det første finne ut korleis engelsklrarane underviser i skriving. For det andre cit ho fall eit undervisningsopplegg der ho tok my spouse and i bruk nyare lingvistiske metodar for sj omkring elevane vart betre til skrive.

Elevane fekk mest framgang p sistem og innhald. Dei vart flinkare unti dele inn teksten i oversiktlege avsnitt. Framgangen i sprk var sm?, men dei vart flinkare til finne excelente sitat og skrive formelt etter krava fr family room drøftande sjangeren. Kjeldebruken vart ogs meir presis smat mlretta.

– Du kan innvende at empinar vert flinkare uansett kva for undervisning dei fr, men mitt doktorgradsarbeid mirer at dei vart flinkare med han eller hon metoden, etter anordna ftt mlretta skriveundervisning, seier Horverak.

Type og herming

Forskaren meiner fordelen scientif denne skrivemten er for elevane slepp finne opp contact form og struktur p teksten aleine. Elevane etterliknar dieses modelltekst utvikla av lraren.

Her im or her det verdt nemne at modelltekst ikkje betyr idealtekst, guys rett samt slett im or her ein type som viser p kva mte ein skal strukturere teksten etter prinsippa for Five Passage Essay. Skrivemten har ftt kritikk intended for vere formelprega og hindre kreativitet.

Ei sjangerpedagogisk tilnrming til skriving inneber at elevane lrer herme etter ein tekstsjanger.

Mi erfaring er by ei fast form frigjer kreativitet og gjer in fleire av elevane skriv godt. Eg trur du først m vite kva delar och byggjer opp ein tekst og kva for oppgve teksten har før du kan skrive godt, seier Horverark.

– Ni m lre deg sjangeren for skrive godt.

Ho understrekar at elevane lrer meir enn komponere das tekst i actually fem avsnitt.

– Dei lrer i det heile tatt skrive resonnerande, seier ho.

Norsk smat engelsk – venner to get livet?

Dette er flaut. Jeg servir p meg selv och en rimelig oppegende sprkbruker. Jeg kjenner mine grammatikkregler, jeg kan fryde meg over god setningsoppbygning og jeg tilhører den gruppen gretne nordmenn som irriterer seg grønne over at alle mulige varor som markedsføres i Norge, plutselig sitter p ftt engelske navn samt slagord. Kortfattat sagt: det er mulig at jeg av andre kan oppfattes som sobre slags sprkets Tante Sofie. Nettopp og derfor er de som har skjedd, s skremmende, s oppsiktsvekkende samt ikke i varje fall: S. Utrolig. Flaut. I gr tok jeg meg selv, we fullt h?jtidelighed, i uttale setningenS du p Friends i actually stad, alternativt? Det var s md fønni!

MD FØNNI!? Hva ER dette? Den sammensetningen av ord har ikke en gang noen betydning p originalsprket, men allikevel følte jeg at de var nettopp dette uttrykket jeg ville bruke unti beskrive mine følelser for sobre amerikansk TV-serie. Ikke imedens det va en mer nøyaktig beskrivelse av underholdningsfaktoren til para seks vennene, heller. Jeg kunne like godt ha brukt e norske uttrykket sinnssykt morsomt uten miste noe av budskapet mitt. Nei, jeg anser rett og slett grunnen til in jeg valgte si md fønni er mye mer tr?t og flau enn som s: Jeg tror jeg syntes de hørteskultut.

Nr sluttet de norske sprket vre kult? Vknet det simple opp sobre morgen samt tenkte: Nei, n snører jeg p meg tøflene, henger opp solnedgangselgen samt setter meg til rette i stresslessen med sobre boks kamferdrops. N kan de andre f holde p – de emergeny room jo s mye freshere og hippere enn meg uansett. inch Hadde de vrt snn, kunne ni kanskje godtatt det; litt som nr Wenche Foss sier hun er tatar (rind) av dage, eller nr Dizzie Songs legger ut p nok en avskjedsturné. Det emergeny room trist, selvfølgelig, men vi vet jo at de ikke forsvinner, og dessuten klarer de ikke holde seg unna uansett. Men scientif sprk emergeny room det ikke snn. Sprket har ingen fri vilje. Det er vi – menneskene – som bestemmer over det og ex – det etter hva ni har beh?vligheter for, hva vi setter pris p? og hva som ser mest praktisk. Det emergeny room vi och har makta. S hvorfor har ni nordmenn brukt denne makta til bestemme in sprket vrt er ukult?

Det startet jo veldig uskyldig, gjorde det ikke? Femti-tallet meldte sin indmarch, Norge vknet opp af m?rket okkupasjonsdvalen, smat via Marshallhjelp og onkler i Amerika ble ni kjent mediterranean sea nye fenomener, med ny indk?bte, ukjente navn. De ny indk?bte ordene l s godt i munnen. De smakte s søtt av tyggegummi og velstand at e føltes lease ellevilt skulle bytte dem lace med noen trauste, norske som smakte granbar samt furupanel. inkorporere mange av disse ordene i actually det norske sprket kunne vel ikke skade? De var jo s rigtig mange av de norske ordene at ainsi que par-tre engelske vel knapt ville merkes? Ungdommen sugde til seg den amerikanske drømmen mediterranean sea like viktande letthet och man drikker Coca-Cola gjennom et sugerør, og grunnlaget for sobre massiv kultur- og sprkadopsjon var lagt.

Det im or her ikke until stikke under sobre stol for enhver tids oppvoksende generasjon er family room som innehller størst innflytelse p utviklingen av sprket. Dette gjelder ogs pertaining to innføringen audio-video slang smat lnord af m?rket andre sprk. Denne sorten ord blir ofte sett p som en styggedom, noe och bryter ned og misfarger sprket, males i my own øyne ser ikke dette det norske sprkets største fiende.

For det første har bde norsk smat engelsk af m?rket gammelt av hentet en del lnord hos hverandre, og pertaining to det andre lukes para mest ekstreme slangordene j?mt ut. For roe ned eventuelle bekymrede foreldre: jeg tror sjansene for at jeg eller noen av my own jevnaldrende om 15 r sitter p ett alternativt annet styremøte og omtaler den siste personalfesten som md fønni, er ganska sm. Nei, ungdommens innvirkning p sprket bekymrer meg lite, i actually hvert fall season ikke direkte. Indirekte, derimot, kan ungdommelig sjargong f større innflytelse.

Samfunnet innehller gjennom flere tir blitt mer samt mer fokusert p ungdommelighet, vitalitet og trendbevissthet. E er de vre ung samt trendy och er betydelsefullt for henge mediterranean sea i tiden, og dette gjelder uansett hvilken tredje alder du innehller. Det økende fokuset p ungdom gjør at multimedia i større grad benytter seg utav virkemidler som forbindes scientif ungdomskulturen, deriblant bruk audio-video slang samt ikke i varje fall engelsk. Nr ungdomssjargongen overføres fra privat kommunikasjon until massekommunikasjon, øker sjansene markant for at ord smat vendinger fra den sprer seg unti flere mennesker. Nr vi blir bombardert med et annet sprk overalt, my spouse and i kontekster ni oppfatter och fine og tiltrekkende, emergeny room det kanskje ikke s rart by dette sprket etter hvert føles kulere enn vrt eget?

Greit, det im or her ikke vanskelig forst at opprørsk ungdom p jakt etter sin egen identitet synes det im or her kult eksperimentere scientif sprket. E er jo egentlig uncovered søtt. Smat, er e ikke simple bra at det skjer noen forandringer i sprket? Et statisk sprk er som kjent et dødt sprk.

Spørsmlet er uncovered: kan ni forholde oss likegyldige unti at de fleste nordmenn producir p sprket sitt som annenrangs, stivt og mindre egnet til formidle noe seriøst? Kan vi virkelig godta at norske nrings- og industriflaggskip och Statoil, Hydro og Telenor har valgt engelsk som skriftsprk pertaining to alle ansatte? Hvilke prdire sender dette ut – bde til ansatte, unti samarbeidspartnere samt nordmenn generelt? Man kan si hva man traicionero om internasjonalt samarbeid smat rasjonalisering, guys undergrave sitt eget sprk, uansett forml, ser i my very own øyne betagt annet enn md fønni.

Vi ser og traicionero alltid vre et ngra land we internasjonal sammenheng. Lille Norge: landet jeder det gr isbjørn we gatene, folk fødes mediterranean sea ferdigsmurte skiing p beina og alle kjenner statsministeren. I rigtig mange andre terrain er e slik ni oppfattes, smat vi har egentlig uncovered jattet med. Med ainsi que smil omkring munnen gr vi til og med med p vre lillebroren til Sverige. Mire synes de er koselig. Vi undertegner meldinger med pussochkram, har den h?r sidan inn i varje fall én svenske i hver eneste film eller tv-serie, og hilser hverandre p spøk scientif Hej, hejsan, hemskt oerh?rt mycket hej! inch Hvorfor? Blir vi kulere da? Har du noensinne hørt en svenske ta avskjed med en kamerat mediterranean et spøkefullt Ha det som r bra, da! inch?

Skal de vre snn at betagt som ikke er norsk, automatisk im or her kulere enn det ochemergeny roomnorsk? Kanskje innehller vi befriedigt oss litt fast we dette lillebror-imaget her oppe i settentrione. Jeg sier ikke in norsk bør bli det nye verdenssprket. Men pertaining to oss och bor i actually dette landet, er tross alt Norgevrverden. Vr egen, lille verden. Og hadde det ikke da vrt fint om vi her kunne bruke vrt eget sprk, samt fortsatt vre bde kule, smarte smat dyktige my spouse and i forretningslivet? Jeg hadde i hvert land blitt glad hvis mire kunne kaste kamferdropsene, priphrie elgen lace av solnedgangen og fiffe opp sprket vrt litt igjen. Børste støvet av det, snn at jeg en dag kan ringe venninna mi og fortsatt føle meg kul nr jeg sier:S du p Venner to get livet my spouse and i stad, alternativt? Det va sinnssykt morsomt!

Kompetanseml de blir arbeidet med

Kompetansemlene til dette opplegget im or her hentet fra hovedomrdeneSkriftlig kommunikasjonsamtSprk, litteratur smat kultur.

Eleven skal kunne:

  • skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster p hovedml smat sideml scientif begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, forml og method
  • skrive ulike sorter tekster etter mønster av eksempeltekster samt andre kilder
  • planlegge, utforme smat bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om sprk og tekst
  • uttrykke seg med et variert ordforrd smat mestre formverk, ortografi smat tekstbinding
  • integrere, referere og sitere relevante kilder p sobre etterprøvbar mte der de er hensiktsmessig

Forslag til lringsml

Lringsmlene bør utformes p en slik mte at elevene fr sobre forstelse intended for hvordan para kan bruke skriving until utforske egne meninger og tanker og utvikle kunnskap omkring et paura.

Elevene skal lre:

  • hva de vil dans le cas o reflektere
  • uttrykke egne tanker, vurderinger og meninger gjennom skrift
  • skrive forskjellige reflekterende tekster

Utdypende resonanz

Det finnes en rekke mter tilpasse dette undervisningseksemplet p. En kan for eksempel la elevene samskrive. Samskriving foregr ved in to elever skriver hele eller deler av teksten sammen. Nr elevene samskriver, fr para brynt tankene sine mot hverandre, smat de m forhandle omkring selve tekstskapingen. Alle elever er ikke nødvendigvis tjent med han arbeidsformen, og som lrer m person vurdere hvilke elever och kan ‘ utbytte utav skrive sammen.

Bruk nettsidene dubestemmer. no smat slettmeg. simply no for flere tips samt faginnhold omkring personvern samt digital dømmekraft.

Litteratur

  • Bale, Kjersti:Tekstens temperering: Michel de Montaignes essayistiske fremstillingsmte, 2003
  • Blinkenberg, Andreas:Montaigne, 1970
  • Bredal, Bjørn:Humanist unti hest: en bog om Michel de Montaigne, 1992
  • Jeanson, Francis:Montaigne par lui-même, 51
  • Langer, Ullrich, red.:The Cambridge partner to Montaigne, 2005
  • Melberg, Arne:Michel para Montaigne, 2000 (Ariadne-serien)
  • Starobinski, Jean:Montaigne in motion, 1985
  • Berg Eriksen, Trond: Vestens tenkere, b. 1, 93

Vedlegg 1

Hva Hvordan
Skrive nettartikkel
Publisering Nr sobre tekst skal publiseres, understrekes skrivearbeidet och viktig. Publisering motiverer gjerne elevene unti gjøre en ekstra innsats pertaining to sluttføre tekstene sine p sobre god mte. I sluttføringen m elevene tenke over valg audio-video skrifttyper, sideoppsett og bruk av illustrasjoner. Teksten m ha sobre god grafisk utforming samt den m vre comes to an end for skrivefeil.

Skolens lringsplattform emergeny room en egnet publiseringsarena pertaining to klassens tekster. Da fr tekstene reelle mottakere ved at elevene leser hverandres tekster.

Underveisvurdering
Huskeliste for nettartikkel

Er det en god del gjentakelser my spouse and i teksten? Permit etter andre ord smat formuleringer och uttrykker det samme.

L’ensemble des over teksten p forskjellige mter for luke bort eventuelle skrivefeil.

Stor tenke p Sjekket
Tittel Separation en tittel som fanger leserens oppmerksomhet
Ingress Speaker emnet som skal behandles i teksten.
Hoveddel Skriv et avsnitt for hvert hovedmoment. Bruk gjerne mellomtitler som gjør teksten lettere lese p nett.
Avslutning Lag en naturlig avrunding utav teksten, for eksempel gjennom en kort oppsummering av innholdet. Teksten kan eventuelt ogs peke videre ved avslutte mediterranean sea et spørsml.
Tekstbinding Bruk tekstbinderarkivet intended for skape god sammenheng i teksten.
Sprk
Bilde samt bildetekst Des over teksten p ulike mter intended for luke bort eventuelle skrivefeil. Bruk bilde(r) som er relevant(e) og och støtter innholdet i teksten. Lag gjerne bildetekster samt husk oppgi kilder til bildene.
Kilder Oppgi kildene nr du innhenter informasjon fra Internett eller andre kilder.